Kopiprodukter

Joakim Marstrander

Spørsmål og svar av partner og advokat Joakim Marstrander i Deloitte Advokatfirma

Når vi er på ferie og ser Nike-sko eller Dolce & Gabana-briller til gibort-pris – hva skal vi tenke på da?  Er det ulovlig å kjøpe Louis Vuitton-etterligninger  eller en falsk Adidas fotball?

Varemerkeloven har nylig fått skjerpet strafferamme for overtredelser. Det er gitt ytterligere vern for opphavsmenn etter åndsverkloven. I mange europeiske land er det store bøter for forbrukere som kjøper kopiprodukter. Trendene både nasjonalt og internasjonalt  er derfor at merkevareinnehavere og opphavsmenn gis sterkere vern enn de har hatt tidligere.

For næringsdrivende er det ulovlig etter varemerkeloven å innføre eller omsette produkter med kjennetegn som er forvekslebare med andres kjennetegn. Tollvesenet er aktive med å beslaglegge slike kopiprodukter og rettighetshaverne er nøye på å forfølge sakene. Det finnes derfor bare i begrenset utstrekning organisert omsetning av slike kopiprodukter i Norge. Når det gjelder hva som regnes som «næringsvirksomhet» er det ikke gitt at dette begrepet etter varemerkeloven samsvarer med det tilsvarende begrepet etter skatteloven og andre lover. I nyere rettspraksis ser vi at selv innførsel og omsetning av små kvanta ned mot 50 enheter anses å stride mot varemerkeloven, så det skal altså ikke særlig mye til for å anses for å drive næring.

For forbrukere er det fritt frem. Norske myndigheter har til nå ikke ønsket å kriminalisere vanlige forbrukere som kjøper seg kopiprodukter i utlandet til eget bruk. Også i England og andre land er reglene slik.

Fordi tollvesenet er såpass oppmerksomme på å hindre innførsel av kopiprodukter, hender det fra tid til annen at det uten hjemmel beslaglegges varer hos forbrukere som vitterlig hadde rett til å ta med seg disse varene hjem. Vi ser at disse beslagene sjelden følges opp av forbrukerne, antakelig både fordi det blir uforholdsmessig arbeidskrevende og også ubehagelig og flaut å kreve tilbakelevering av beslaglagte kopivarer. 

Hva slags straff eller bot risikerer man?

Selv om det ikke er ulovlig for forbrukere å befatte seg med kopiprodukter overhodet i Norge, bør man undersøke hvordan reglene er i det landet man kjøper varene. I mange EU-land er det nå strenge bøter for kjøp av kopiprodukter også for forbrukere. I Italia er det gitt bøter opp mot 10 000 Euro for slike kjøp.

Næringsdrivende risikerer teoretisk sett straff opp mot 1 år, men stort sett reageres det bare med bøter på slike saker.

Hva med varer som ikke er direkte kopier, men bare en slags etterligning?

Forbudet etter varemerkeloven gjelder bare varer som er forvekselbare, slik at forbrukerne kan ta feil av kopien og originalen.

Dersom varene ikke er forvekslebare, men bare likner hverandre, vil det ikke foreligge brudd på varemerkebestemmelsene. For næringsdrivende kan snylting som ikke er forvekslebar likevel rammes av markedsføringsloven § 25 om «god forretningsskikk» næringsdrivende imellom.